Tiätuvuárkká:Dronning Sonjas KunstStall (Queen Sonja Art Stable gallery museum exhibition Oslo Norway) Slottets håndverk. Kroningskappe 1846 Hermelinpels fløyel 3,9x1,26x1m Queen Maud 1906 etc (coronation robe ermine velvet) (2024) IMG 7691.jpg

Sivun sisältöä ei tueta muilla kielillä.
Wikipedia:st

Algâalgâlâš tiätuvuárkká(2 867 × 3 757 kovečuággá, 3,71 MiB, MIME-tijppâ: image/jpeg)

Taat tiätuvuárkká lii juohhum saajeest Wikimedia Commonsist já eres projekteh sättih kevttiđ tom. Tiäđuh tiätuvuárhá kuvvimsiijđost uáinojeh vyellin.

Čuákánkiäsu

Kuvvim
English: Photo from the exhibition "The crafts of the Palace - Created over 200 years" at the The Queen Sonja Art Stable by the Royal Palace in Oslo, Norway:
  • Coronation robe (coronation cloak, royal mantle, queen's cape) made in Sweden in 1846, worn by Queen Maud of Norway during the royal coronation at Nidaros Cathedral in Trondheim, Norway on June 22, 1906. The ermine fur is made from about 1500 Siberian stoat hides. The red silk velvet fabric is decorated with embroidered closed royal crowns using appliqué stitching, and on the left side of the garment, a star of the Order of St. Olav for the Grand Cross is sewn.
  • See article at www.sciencenorway.no: The queen's coronation robe was last worn by Maud during the coronation in 1906. The robeis nearly 4 metres long, made of velvet and fur from stoats. The black spots in the white fur are the ermine tails.
  • The museum's description:
Coronation robe; Ermine, velvet, silk and metal; 390 x 126 x 100 cm
This coronation robe was originally made for Queen Joséphine (Josephine of Leuchtenberg). Since she was never crowned in Norway, the robe was first worn by Queen Louise (Louise of the Netherlands) in 1860. The last person to wear the coronation robe was Queen Maud in 1906.
The coronation robe was made by the Swedish furrier Frans Willibald Hellbacker. It has ermine fur trimming along the front, around the entire collar and on the bottom. Ermine is the fur from the winter coat of the short-tailed weasel and the black spots in the fur are tails. Around 1,500 hides were used for this robe. The coronation robe is also made of red velvet and adorned with appliqued and embroidered closed crowns made of silver and gold-coloured metallic thread, with silk thread details in red and blue. Round pieces of metal are incorporated into the crown pattern.

Norsk bokmål: Foto fra utstillinga «Slottets håndverk – Skapt gjennom 200 år» i Dronning Sonja KunstStall bak Slottet i Oslo:
  • Kroningskappe (kroningskåpe, dronningkappe) laget i Sverige 1846, båret av dronning Maud under kroninga i Nidarosdomen 22. juni 1906. Hermelinpelsen er laget av omkring 1500 sibirske røyskattskinn. Den røde silkefløyelen er dekorert med lukkede monarkkroner i aplikasjonssøm, og på plaggets venstre side er det sydd en ordensstjerne (krasjan) til Storkorset av St. Olavs Orden.
  • Se artikkelen på www.forskning.no: Dronningkroningskappen ble sist båret av Maud under kroningen i 1906. Kappen er nær 4 meter lang, i fløyel og pels fra røyskatt. De svarte flekkene i den hvite pelsen er røyskatthalene.
  • KunstStallens egen beskrivelse:
    • Kroningskappe, Frans Willibald Hellbacker, 1844-46; Hermelin, fløyel, silke og metall; 390 x 126 x 100 cm
Denne kroningskappen ble opprinnelig laget til dronning Joséphine. Ettersom hun til slutt ikke ble kronet i Norge, ble den første gang brukt av dronning Louise i 1860. Deretter dronning Sophie i 1873, og til slutt dronning Maud i 1906.
Kroningskappen er skapt av den svenske buntmakeren Frans Willibald Hellbacker. Her er det brukt hermelinpels langs fronten, rundt hele kragen og på undersiden av slepet. Hermelin er pelsverk av røyskattens vinter- skinn, og de svarte flekkene i pelsverket er haler. Til kappen gikk det med ca. 1500 skinn. Kroningskappen er også laget av rød silkefløyel og påført applikerte og broderte, lukkede kroner som er utført i sølv- og gullfargede metalltråder, med innslag av silketråder i rødt og blått. Runde biter av metall er innfelti kronemønstret
    • «Til Kong Oscar I og Dronning Josephines paatænkte Kroning blev der i Januar 1846 fattet Resolution om af den til Kroningen bevilgede Sum at anskaffe 2 Kroningskapper, en til hver af Kongeparet», skrev Anders Daae i boken De norske kongers hyldning og kroning i 1906.
En kroningskappe er et kongelig verdighetstegn, laget for bruk under kroningsseremonien. Kort tid etter at arbeidet med å planlegge kroningen av Kong Oscar I og Dronning Joséphine tok til i 1846, bestilte Stortinget fire (og ikke to som anført av Anders Daae) nye kroningskapper, ettersom den gamle kappen til Kong Carl III Johan hadde gått tapt. Årsaken til at en bestilte fire kapper, var at kongeparet skulle bære arvefyrstekapper, dekorert med åpne kroner, på vei til kroningsseremonien. Under selve kroningsakten ble kongeparet iført kroningskappene, som var dekorert med lukkede kroner.
En buntmaker sorterer, klargjør og skjærer til skinn og pels, for deretter å sy ferdig, samle og fôre det endelige produktet. Kroningskappen i De kongelige samlinger er laget av rød fløyel og påført applikerte og broderte, lukkede kroner som er utført i sølv- og gullfargede metalltråder, med innslag av silketråder i rødt og blått. Runde biter av metall er innfelt i kronemønstret. En bred rand av hermelin er sydd langs fronten og rundt hele kappen. Over skuldrene er det en hermelinkrage, utformet som en cape. Undersiden av slepet er dekket av hermelinpels. Hermelin er pelsverk av røyskattens vinterskinn, og de svarte flekkene i pelsverket er haler. Til en kappe gikk det med ca. 1500 skinn. Kappen i utstillingen ble opprinnelig laget til Dronning Joséphine, og er 390 cm lang. Den er fôret med silke og har to dekorerte bånd sydd på fronten.
Den 28. september 1844 ble Kong Oscar og Dronning Joséphine kronet med pomp og prakt i Sverige. I broderlandet Norge ble det til slutt ingen kroning. Siden dronningen var katolikk, motsatte biskopen i Trondheim seg å gjennomføre kroningsseremonien. Kappene ble i stedet benyttet i de påfølgende kroningene i Nidarosdomen i 1860 (Kong Carl XV; Karl IV 1826–1872), 1873 (Kong Oscar II, 1829–1907) og 1906 (Kong Haakon VII, 1873–1957). Etter at Grunnloven § 10 ble fjernet i 1908, har ikke kroningskappene vært i bruk.
I 1948 gikk de to arvefyrstekappene tapt som følge av skader, slik at det i dag kun finnes to kroningskapper. Kongekappen inngår i den faste utstillingen i Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.
    • Applikert krone sydd av sølv- og gullfargede metalltråder med runde biter av metall innfelt i mønsteret. Silketråd i rødt og blått
Peivim
Käldee Uámi pargo
Rähtee Wolfmann
Muut versiot

Liiseens

Minä, tämän teoksen tekijänoikeuksien haltija, julkaisen täten tämän teoksen seuraavalla lisenssillä:
w:smn:Creative Commons
nommâdem jyeve siämmáánáál
Tämä tiedosto on lisensoitu Creative Commons Nimeä-JaaSamoin 4.0 Kansainvälinen -lisenssillä.
Pyevti:
  • jyehiđ – kopijistiđ, levâttiđ já oovdânpyehtiđ pargo
  • remiksađ – vaalmâšt muttum pargoid
Čuovvovaš iävtuin:
  • nommâdem – Tun koolgah adeliđ hiäivulávt nommâalmottâs, liiŋkâ lisensân já almottiđ, láá-uv teekstân tohhum nubástusah. Tun uážuh porgâđ taam puoh tohálâš vuovijgijn, mut ij toin naalijn, et oro et lisensadeleijee lii tuárjumin tuu pargo teikâ suu pargo kevttim.
  • jyeve siämmáánáál – Jis mutáh teikkâ vuáđudah taan paargon, puávtáh jyehiđ puátusin šoddâm pargo tuše tain teikkâ taan sullâsâš lisenssáin.

Koveteevstah

Lisää yhden rivin pituinen kuvaus tästä tiedostosta

Kohteet, joita tässä tiedostossa esitetään

esittää suomâkielâ

tekijä suomâkielâ

13. uđđâivemáánu 2024

Tiätuvuárhá historjá

Peeivi colkkâlmáin uáináh, maggaar tiätuvuárkká lâi eidu talle.

Peivimeeri/TijmeMiniatyyrkoveOoláádmudohKevtteeKomment
táálááš26. uđđâivemáánu 2024 tme 12.38Miniatyyrkove 26. uđđâivemáánu 2024 tme 12.38 vyerkkejum versiost2 867 × 3 757 (3,71 MiB)WolfmannUploaded own work with UploadWizard

Čuávuvâš sijđo kiävttá taam tiätuvuárhá:

Tiätuvuárhá kevttim ubâ systeemist

Čuávuvááh eres wikih kevttih taam tiätuvuárhá.

Metadata